Saab-radaren Giraffe 1X kan fordeles på tre pakker og veier totalt kun 200 kg. (Bilde: Illustrasjon: Eker Design, copyright Saab)
KAMPLUFTVERN
Slik vil Saab bidra til at den norske hæren kan forsvare seg mot luftangrep for første gang siden 2004
Det høymobile kampluftvernet kan bruke aesa-radar som kan fraktes på snøskuter og ATV.
I løpet av ganske kort tid skal den norske hæren for første gang siden 2004 selv kunne forsvare seg mot luftangrep.
Gjeninnføringen av kampluftvern skal skje i perioden 2018-2021 med mye norsk forsvarsteknologi. Hovedansvaret er plassert hos Kongsberg Defence Systems og de vil blant annet gjenbruke missiler fra Luftforsvaret og M113-panservogner fra Hæren.
Men hvilken sensor som skal brukes, er ennå ikke avgjort. Landets eneste radarprodusent er selvsagt på banen og tilbyr det de selv mener er verdensledende radarteknologi.
Ekstremt kompakt
Da snakker vi om den svenske forsvarskjempen Saabs norske underbruk, nemlig Saab Technologies Norway (STN) i Halden.
For tre år siden lanserte Saab en
hel familie aesa-bakkeradarer. De baserer seg altså på det som kalles «active electronically/electrically scanned array» (AESA) og er noe Saab i samarbeid med Chalmers har jobbet med på labben siden tidlig 1980-tall. De har produsert slike aktive fasestyrte array-antenner siden 1990-tallet.
Giraffe 1X-radar kan for eksempel transporteres med snøskuter. Illustrasjon: Eker Design, copyright Saab
Det er mange felles komponenter i de forskjellige radarproduktene, og Saab mener den største og den minste vil dekke Norges mest nærliggende behov: Den største og mest langtrekkende, Giraffe 8A, til luftvarsling. Den minste, Giraffe 1X, til kortholdsluftvern.
Saabs bakkeradarfamilie består av Giraffe 1X (fra venstre), Arthur, Giraffe AMB, Giraffe 4A og Giraffe 8A. Illustrasjon: Saab
– En så kompetent, men likevel så kompakt radar, er unikt. Den er ekstremt god til å finne små mål, sier STN-sjef Tore Bekkevold til Teknisk Ukeblad.
Han peker på at X-båndradaren også vil være effektiv i andre sammenhenger enn fastmontert på kampluftvernplattformer. Hele systemet veier kun 200 kilo og kan deles opp i tre mobile pakker som for eksempel kan fraktes på snøskuter eller ATV, og den kan bæres opp på hustak eller lignende, slik illustrasjonen øverst i artikkelen viser.
Nasams-basert nettverk
Kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i Kongsberg Defence Systems sier at det er for tidlig å si hva slags radarløsning som skal brukes på det nye kampluftvernet.
Tore Bekkevold, daglig leder ved Saab Technologies Norway. Foto: Per Erlien Dalløkken
Han viser til at Forsvars-departementet for snart fem måneder siden besluttet at Kampluftvern-prosjektet til Hæren skal gjennomføres som en direkte anskaffelse med Kongsberg. Da ble det sagt at Kongsberg og Forsvarsmateriell skal i dialog for å bestemme endelig konfigurasjon og systemløsning før leveransekontrakt inngås.
– Denne dialogen pågår fortsatt, sier Lohne.
Spydspissene i det nye kampluftvernet blir ombygde M113-panservogner med IRIS-T-missiler og Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler (HML). Begge disse missiltypene har blitt, eller er i ferd med å bli, til overs i luft-til-luft-rolle. For eksempel blir ikke Iris-T integrert på F-35, slik at siste del av levetiden blir som såkalte «effektorer» i dette kortholdsluftvernet.
HML på vei inn i en C-130J. Foto: Per Erlien Dalløkken
I tillegg kommer altså sensorer og kommando- og kontroll-stasjoner. Kongsberg får ansvaret for at systemene snakker sammen, altså det mobile luftvernet og Nasams, hvis kommando-, kontroll- og nettverksløsninger gjenbrukes. Det skal også ha evne til å integrere seg i nettverk med andre sensorer og våpen.
Nasams ble fullt operativt i 1998 med oppgradert versjon i 2007. Den tredje oppgraderingen, Nasams III, skal også ferdigstilles i 2018. Tre HML-er leveres til Hæren fra dette prosjektet og Luftforsvaret beholder tre slike effektorer selv. Etter det TU kjenner til, blir det seks M113-plattformer.
Dette blir M113F4 som hver er satt sammen av to M113-vogner og har sju løpehjul i stedet for fem og også blir
plattform for midtlivsoppdaterte Arthur, den svensk-norske artillerilokaliseringsradaren (ARTillery HUnting Radar).
Mye nytt luftvern
– Med andre ord er det allerede lagt en del forutsetninger. Noe som gjenstår er hvilken radar som skal være på M113-vognene for å støtte systemet og Iris-T. Her har Saab en aktuell kandidat, men det finnes også andre. Det skjer mye spennende utvikling på radarsida, særlig med aesa-teknologien, uten at jeg ønsker å spekulere i hva slags løsning som er mest aktuell, sier Lohne.
Ifølge Prosjekt 7628 skal Forsvarets nye luftvernbatteri bestå av ulike tropper for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk.
Giraffe-radaren tilknyttet NALLADS under en øvelse på Hjerkinn. Foto: Forsvaret
I tillegg har forsvarsledelsen nettopp bekreftet at det skal anskaffes langtrekkende luftvern, uten at det foreløpig er sagt noe om hva slags type. Det ligger imidlertid i kortene at dette luftvernet blir plassert ved basene Ørland og Evenes.
Saab har lang erfaring med kampluftvern, også her til lands.
NALLADS, eller «Norwegian Advanced Low Level Air Defence System», var basert på Robot 70-missiler og Giraffe-radarer og ble faset ut i 2004. RB 70 kom fra daværende Bofors, mens Giraffe 50AT kom fra daværende Ericsson. I dag er alt dette Saab.
Også disse var nettet og kunne dele måldata med hverandre og var dessuten eksempler på å pakke mye avansert teknologi inn i ei kompakt pakke. Plattformen var BV206 som også senere ble valgt som plattform for Arthur.
Nygammel virkelighet
RB70-stilling under en øvelse i 1998. Foto: torbjørn kjosvold
Det finnes sikkert mange grunner til at kampluftvern gikk av moten. Én forklaring handler om at det etter murens fall ikke lenger var motstandere som ga motstand i lufta. Verken i Afghanistan eller Irak, og i mindre grad også på Balkan, var det lufttrusler å måtte ta hensyn til.
Giraffe 1X-radar på BvS 10. Foto: Marcus Schaefer, copyright Diehl Defence
Tilsvarende Iris-T-launcher får det norske kampluftvernet, men på en M113F4. Foto: Marcus Schaefer, copyright Diehl Defence
Når dette luftvernet hentes inn igjen i varmen er det fordi man i dag selvsagt ser mot Russland og Kina, i tillegg til det har oppstått ny trusler fra rimelige droner som også en mindre ressurssterk motstander kan benytte seg av, samt andre overvåkings- og målutpekings-droner.
Giraffe 1X-radaren har instrumentert rekkevidde på 75 kilometer og skal ifølge Saab være god til å finne disse målene som avgir liten radarsignatur. Men i slike tilfeller er det åpenbart behov for andre såkalte effektorer enn dagens Iris-T. Å bruke et missil til tre millioner kroner per stykk til å skyte ned billige hobbydroner vil neppe være økonomisk spiselig i lengden.
Da er det mer naturlig å for eksempel bruke maskinkanonen på de nylig oppgraderte CV90-stormpanservognene, noe som også er demonstrert på øvingsfeltet ved Rena.
Saab har allerede tatt fram en demonstrator i samarbeid med den tyske missilprodusenten Diehl som kan minne om de kommende norske kampluftvernenhetene. På demoversjonen er det BvS 10-beltevogn fra BAE Hägglunds med sensor og effektorer i samme pakke, med fire Iris-T-missiler på bakvogna og en Giraffe 1X foran.
M113F4-illustrasjon. Forsvaret
Utviklinga av 1X startet i 2013 og den skal gjøres helt ferdig i 2018. Blant tingene det jobbes med, er å bruke den i fart. Det er mer komplisert enn det kanskje høres ut som å overvinne alle forstyrrelsene, men det vil være en stor fordel på et høymobilt luftvern.
Multifunksjon
Giraffe 4A under testing. Foto: Per Erlien Dalløkken
Giraffe 8A-mockup hos STN i Halden. Foto: Per Erlien Dalløkken
Ved kontoret på Isebakke like vest for Halden tester STN nå en Giraffe 4A. Nå skal selskapet bygge en tilsvarende funksjonsmodell av 8A.
Giraffe 8A er Saabs første langtrekkende radar. S-båndradaren med instrumentert rekkevidde på 470 kilometer er spesielt rettet mot luftovervåking: Å detektere raske og manøvrerbare små mål på lang avstand. Aesa-radaren har 3.000 sender/mottakermoduler, altså individuelt styrte miniantenner.
Teknisk Ukeblad har fått den demonstrert, og da ble det blant annet pekt på
evnen til å oppdage små droner og stealthfly som Russlands kommende PAK FA/T-50 femtegenerasjons kampfly.
Den oppgitte rekkevidden til Giraffe 8A. Radaren har 0-65 grader elevasjon og det er mulig å oppnå lengre rekkevidde dersom man stopper rotasjonen og sikter radaren inn på en smalere sektor i stedet for 360-graders søk. Illustrasjon: Saab
Luftvarslingsradaren Giraffe 8A i en radom på en fjelltopp. Illustrasjon: Saab Bilde: Saab
Giraffe-radaren kan brukes både til kontroll- og varsling og til langtrekkende luftvern, samt i det siste domenet – våpenlokalisering.
– Begrepet «multifunksjons-radar» får ofte mange til å spore av. Men poenget er at den ikke skal gjøre alle jobber samtidig, men den kan midlertidig brukes til for eksempel å levere måldata til luftvern eller kampfly. Dette er en av mulighetene som kommer med aesa-teknologien, og noe jeg vil påstå kommer til å endre måten Luftforsvaret opererer på i framtida, sier salgsdirektør Stein Rune Hognes.
Dette er en åpenbar kandidat når både Norge og Sverige skal modernisere sin sensorstruktur knyttet til luftovervåking, og dersom går som Saab ønsker, blir det et nytt radarsenter i Halden. En ny radom med et referanseanlegg kan eksempelvis komme til å ligge på toppen av Børsåsen like ved Svinesundbrua.
På Giraffe 8A er målet minst 60 prosent norsk innhold. Allerede nå har de passert 50 prosent, med samarbeidspartnere som blant andre Norautron, Kitron, Techni, Teknotherm og Umoe.